Om Hankattforeningen st.1902

Sett fra innsiden

Forutsetninger.

I det 58. kulturåret ble undertegnede opptatt som student ved NLH etter fem års forberedelser med fagskole og praksis. Det var konkurranse om plassene, og jeg var svært godt fornøyd med å ha sluppet gjennom nåløyet.

Noen dager etter at beskjeden om opptaket på NLH var mottatt, kom det en ny og langt viktigere melding fra Adm. Direktør på Faderloftet om at jeg var utvalgt til å flytte inn på Festsuiten som aspirant i Hankattforeningen st.1902 med tittel Lys & Cloacmester fra og med immatrikuleringsdagen..

Dette var en helt ekstrem æresbevisning for en nybakt student. Etter at høgskolen etter sterke protester fra Adm. Direktør og de øvrige Hankatter, hadde frarøvet Faderloftet en aspirantsuite og forvandlet den til dusj og dass eller omvendt, ble det kun tatt inn to aspiranter dette året.

Å bli utvalgt som en av disse var ansett som den største heder og lykke som kunne vederfares en førsteklassing. Etter at jeg hadde levd et lykkelig liv som aspirant i et år og som sekretær i et halvt, bestemte Adm. Direktør i sin visdom at han måtte avgi en av sine undersåtter til å lede Studentsamfunnet i Ås. Undertegnede ble utpekt til dette offer, og flyttet ut av Faderloftet med tittelen Extrahert sekretær. Jeg fikk dog anledning til fortsatt å skue innsiden av Faderloftet og tildels følge det indre liv i Hankattforeningen stiftet 1902 i resten av mine glade studentdager.

Jeg antar at dette er bakgrunnen for at Jubileumsbok-komitéen har beordret meg til å gi en analyse/ beskrivelse av innsiden av Hankattforeningen st. 1902. Utsiden skal jeg komme tilbake til etter hvert.

Første påstand:

Hankattforeningen st. 1902 er en helt unik organisasjon.

Jeg skal først i stikkordsform begrunne denne selvfølgelighet. En selvfølgelighet for alle Hankatter, men kanskje ikke for den gemene hop. Stikkordene er:

• Exclusivitet
• Den perfekte organisasjons- og styringsform.
• Kulturen
• Tradisjonene
• Kreativitet
• Vennskap
• Humør
• Mytene

Disse begreper kan hver for seg finnes igjen i andre sammenhenger og i andre slags foreninger, men neppe samtidig og i en slik helhet som i Hankattforeningen st. 1902.

Exclusivitet

For å være Hankatt må man bo på Faderloftet. Antall suiter setter en ramme for hvor mange som kan bli Hankatt. Hankattforeningen st. 1902 fikk seg fra første stund overlatt retten til selv å velge ut hvem som kan bebo Faderloftet. Utvelgelsen skjer etter helt spesielle kriterier som ingen utenforstående noensinne har fått innsikt i eller er i stand til å forstå.

Dette gjør Hankattforeningen st. 1902 til den mest exclusive forening i kongeriket.

Den perfekte organisasjons- og styringsform

ligger i det faktum at alle Hankatter innehar sentrale verv og ansvar for alle gjøremål for livet på Faderloftet. Det opplyste enevelde med en suveren Direktør som treffer alle viktige beslutninger, kloke beslutninger som uten nølen aksepteres av allede øvrige Hankatter og den øvrige verden som omgir Faderloftet, må anses som den perfekte styringsform.

Tradisjonene

Gjennom hundre år er det skapt, videreutviklet og ivaretatt mange gode tradisjoner som bidrar til å skape en felles identitet, stolthet og ritualer som skaper samhold og respekt.

Kulturen

Dette er det viktigste stikkordet. Hankattkulturen er mangfoldig, frodig og ubeskrivelig. Begrepet Kultur brukes i sammensetninger som Kulturaftener, som er viktige begivenheter, i Kulturkaffe, noe som avholdes på Hankattforeningen st. 1902 sin Nasjonaldag. Hankattlivet er preget av kultur og mange av de øvrige stikkord kan innordnes under Kulturbegrepet.

Kreativitet

Samtidig som foreningen er tuftet på tradisjoner utvises det en stor oppfinnsomhet i å fornye og videreutvikle livsformen på Faderloftet. Ikke alle fornyelser er like vellykket, men det prøves og noen utvikles til nye tradisjoner. Dette gjør at Hankattforeningen st. 1902 til tross for en høy alder aldri blir gammel eller utdatert.

Vennskap

Vennskapet er limet i Hankattforeningen st. 1902. Det er ikke uvanlig at studenter som bor på samme sted i studietiden blir gode og nære venner. I Hankattforeningen st. 1902 er dette utviklet til å være et selvsagt og overordnet mål. Opptaket av nye medlemmer i Hankattforeningen st. 1902 skjer som før sagt ut ifra ubeskrevet og for andre uforståelige kriterier. Et kan imidlertid røpes. De som utvelges må antas å ha helt spesielle forutsetninger for å passe inn i den vennekretsen som allerede bor på Faderloftet. Organiseringen og livsformen er dertil inkluderende. Ingen får falle utenfor. Hankatter bryr seg. Uoverensstemmelser og atferd som sjenerer andre blir straks tatt opp og pådømt under stor munterhet som oftest også for den pådømte. Hankatter har neppe særlige behov for psykologhjelp for å takle vanskelige stunder. Det er alltid noen å snakke med på Faderloftet, og det går ikke bare på å ha det moro. Det er også plass for de alvorlige, nære og fortrolige samtaler mellom venner som stoler på hverandre. Hankattforeningen st. 1902 er exklusiv, men ikke ekskluderende. Den enkelte Hankatt har ofte en vennekrets utenfor Faderloftet og prinsippet om at ”dine venner er mine venner” blir fulgt. Dette medfører at mange som ikke bor på Faderloftet jevnlig besøker dette og blir som regel vel mottatt. Da jeg som nybakt student fikk flytte inn på Faderloftet opplevde jeg at jeg på kort tid kjente svært mange studenter på alle klassetrinn og ulike linjer på høgskolen og fikk mange nye venner utenfor Faderloftet gjennom denne inkluderende vennekrets som bebodde Faderloftet.

Humor

Humor er en viktig ingrediens i alt som foregår på Faderloftet. Selv om formen og uttrykksmåtene til sine tider er preget av det største alvor, ligger humoren under og latteren sitter løst. Hvis man ikke er i stand til å ta humor på alvor, alvor med humør og ikke evner å finslipe og videre-utvikle sin humoristiske sans, vil man ikke ha noen glede av å bli Hankatt. Risikoen for at man skulle bli utvalgt, vil da heller neppe være målbar.

Mytene

Det er knyttet en rekke forestillinger fra omverdenen til hva det innebærer å være Hankatt. Disse setter Hankattene sin ære i å vedlikeholde. Det kan være forestillinger om at Hankatter fester mer enn andre studenter, at de har draget på damene og lever et utsvevende og misunnelsesverdig seksualliv, at de sjelden tar livet eller studiene på alvor, at de lever et liv i sus og dus, synd og skam. Som ferdige kandidater (hvis de blir ferdige), blir de sittende i stusslige jobber og bare lengte tilbake til Faderloftet. Ettersom disse oppfatninger av Hankattene, fra disses side, vanligvis blir betraktet som noe man gjerne skulle og burde ha levd opp til, skal jeg her ikke gjøre noe forsøk på å avkrefte disse.

Oppsummeringen

Hankattforeningen st. 1902 sett fra innsiden dreier seg om å beskrive en livsform som er ubeskrivelig. I de fleste foreninger er man medlem på deltid. Medlemskap i Hankattforeningen st. 1902 er en tilværelse på heltid. De punktene som jeg har nevnt ovenfor er på ingen måte noen uttømmende beskrivelse av livet på Faderloftet. Alle de nevnte ingrediensene er med og sikkert noen til i tillegg. Sammensetningen av dem kan ha endret seg noe over tid med skiftende årskull, ved Direktørskifter, flyttingen av Faderloftet og ved ulike andre begivenheter i høgskolens og kongerikets historie. Jeg tror likevel at det indre liv på Faderloftet og de forhold som gjør Hankattforeningen st. 1902 til en unik opplevelse og inspirasjon for den enkelte Hankatt, har vært forholdsvis stabil gjennom tidene. Det påstås at Hankattforeningen st.1902 har hatt en noe skiftende tilværelse i ulike perioder gjennom de hundre år den har eksistert. I NLH’s Jubileumsskrift 1859 – 1959 skriver professor Reisæter at ”Hankatten er heller ikkje alltid like aktiv” og han sier at begrep som ”Tamkattloftet” har vært brukt for å understreke dette. Det som har variert har trolig vært mer knyttet til Hankattenes ytre aktivitet og aksept fra omverden, enn til det indre liv på Faderloftet. Dette bringer meg over til det neste punkt i den oppgave jubileumsbokkomiteen har pålagt meg. Hankattforeningen st. 1902 sett fra utsiden.

Sett fra utsiden

De første årene som X-Hankatt tilbrakte jeg ved NLH i ulike posisjoner og hadde da anledning til å skue det gamle Faderloftet fra utsiden. I det 65. Kulturår ble Faderloftet flyttet opp i hagen til min daværende residens i Bøhmerwald slik at jeg fra mitt stuevindu hadde direkte innsyn på alle de østvendte suiter på det nye Faderloftet. Ettersom min residens lå høyt i forhold til Faderloftet hadde jeg godt innsyn i det meste av de aktiviteter de enkelte Hankatter bedrev på sine suiter. Jeg tror ikke dette er den egentlige grunnen til at jeg er bedt om å gi en beretning om Hankattforeningen st. 1902 fra utsiden.

Professor i landbrukshistorie, Stein Tveite, overtok forøvrig denne residens og disponerte den over et lengre tidsrom, slik at han ville være nærmere til å gi en analyse av Hankattens liv bak lukkede suitedører.

Jeg antar at forventninger om ”utsidebetraktninger” fra min side er mer knyttet til de mange verv jeg har hatt i Studentsamfunnet og ved Norges Landbrukshøgskole som har gitt meg gode muligheter til å se hankatter og Hankattforeningen st. 1902 i deres mange utadrettede aktiviteter. Aktiviteter som i sterk grad har bidratt til aksept av og respekt for Hankattforeningen st. 1902 som et meget sentralt og viktig organ i studentlivet og for NLH som institusjon.

Den ekstreme exclusivitet og det tette interne samhold og vennskap som kjennetegner Hankattforeningen st. 1902 og Hankattkulturen, har aldri fått utvikle seg til ren klikkdannelse eller tilbaketrekning fra de øvrige studentaktiviteter ved NLH. Tvert i mot har Hankattene alltid vært svært så aktive deltakere i det meste av det foregår av organisert og uorganisert virksomhet ved høgskolen både som enkeltstudenter og i foreningen som sådan.

En av mine første erfaringer som nybakt aspirant var at svært mange av mine venner på Faderloftet var aktivt med som tillitsvalgte i det meste av det som fantes av studentaktivitet på den tiden. I UKA var alle med, mange knyttet opp mot styret, og var aktive debattanter i Studentsamfunnet og deltok i det meste også utenfor dette. Graden av slik aktivitet kan nok ha variert noe fra Kulturår til Kulturår, men helt gjennomgående kan det fastslås at Hankattene alltid har gjort seg gjeldende også i organiserte student-aktiviteter utenfor Hankattforeningen st. 1902.

Det stilles strenge krav for å bli utvalgt til å bebo en suite på Faderloftet. Exclusionsrisikoen er alltid til stede dersom Hankatten ikke makter å leve opp til de strenge krav som stilles for å bebo Faderloftet.

Samtidig er det en åpenhet og en romslighet for å motta besøkende som er unik. Dette har medført at Faderloftet har fremstått som en meget viktig representasjonsinstitusjon for studentene i Ås. Gjennom årene er det blitt mange hærskare av besøkende studenter fra andre læresteder i inn- og utland. Jeg møter stadig folk fra mange deler av verden som forteller at de har vært på Ås og som spesielt husket ett besøk på Faderloftet.

Noen ganger har det vært organiserte mottakelser avtalt av gjestekomitéer, høgskolens institutter, men de aller fleste har nok erfaringer fra sene nachspiel eller tidlige morgener, eller som inviterte gjester ved Kulturaftener eller uformelle stikke-innom besøk.

Denne åpenhet medfører at det til tider kan bli en stor tilstrømning av andre studenter og andre som forventer at det alltid er åpent for et nachspiel eller hyggelig samvær på Faderloftet. Hankattene har alltid utvist en stor toleranse, men det kan ikke legges skjul på at det forkommer at gjestfrihete er blitt tøyd og utnyttet ut over det akseptable.

I det store og hele må det kunne fastslås at Hankattforeningen st. 1902 sin rolle som ambassadører og vertskap for gjester utenfra har vært av sentral betydning for studentmiljøet ved NLH gjennom mange tiår.

Hankattforeningen st. 1902 har alltid stilt opp og frontet studentmiljøet og Norges Landbrukshøgskole i mange sammenhenger. Den var sentral i 17.maifeiringen. alle mennesker i Follo-området stilte opp på NLH for å se sprøytetog, studentunderholdning, emigrasjonen til øya i Svanedammen o.s.v.

Tilstrømningen til emigrasjonen som foregikk tidlig på morgenen, ble etter hvert så stor og så problematisk at man av sikkerhetsgrunner til slutt måtte flytte den til dagtid.

Etter at de fleste studenter drar hjem før 17. mai, har Hankattforeningen st. 1902 fortsatt sin feiring av Nasjonaldagen på Ås og fronter derved fortsatt Norges Landbrukshøgskole og Ås-studentene utad med sin aktivitet den dagen.

På immatrikuleringsdagen stiller også Hankattforeningen st. 1902 beredvillig opp for å bidra til avviklingen av immatrikuleringen. Hankattforeningen st. 1902 har alltid vært lett å be om tjenester når Studentsamfunnet, andre foreninger eller Norges Landbrukshøgskole trenger hjelp til spesialoppdrag av ulik art. De har det blitt mange av opp gjennom årene.

Dette har medført at Hankattforeningen st. 1902 alltid er blitt akseptert som en sentral Kulturinstitusjon ved NLH både av høgskolens ledelse, blant de øvrige studenter og i resten av verden utenfor NLH.

Høgskoleledelsen, representanter fra de øvrige sentrale studentorganisasjoner og andre celebriteter møter fram når Hankattforeningen st. 1902 inviterer til kulturaffe eller andre kulturelle aktiviteter og deltar i hyllesten til Adm. Direktør og Hankattkulturen.

Jeg husker spesielt en Kulturaften på Faderloftet i det 60. Kulturår hvor daværende rektor Kvifte og ordfører i Ås, Sverre Krogh konkurrerte med Adm. Direktør i stavsprang.

Det kan gis mange eksempler på fornøyelige situasjoner og episoder hvor Hankatter, rektorer, professorer og andre gjester har medvirket og moret seg kostelig. Dette kan ses som et uttrykk for den anerkjennelse Hankattforeningen st. 1902 har hatt fra Direktør Johan Leuthäuser Hirsch’s dage frem til dagens ledelse ved NLH.

Hankattforeningen st. 1902 har satt farge og humør på mange begivenheter ved NLH gjennom sin 100-årige historie. Den har evnet å farge noen få og glede svært mange. Den har i sterkt grad bidratt positivt i utviklingen av det gode studentmiljøet ved NLH.

Med den evne til kreativitet og nytenkning Hankattkulturen bidrar til å fremelske, og ved det faktum at foreningen til tross for høy alder, stadig fornyes av nye, unge virile Hankatter, vil Hankattforeningen st. 1902 fortsette og spille en viktig rolle for Norges Landbrukshøgskole, det norske samfunn og resten av væla også i de neste hundre Kulturår.

Gratulerer med Jubileet, Herr Direktør.