Revyarkivet

Vinteren 70. k.å. skrev undertegnede, og ”satte opp”, ”Sten Stensens forunderlige reise..” en dramaturgisk én-akter basert på vill fantasi rundt skøyteløperen Sten Stensen, i fri utgave, og med ville kaskader av hurrarop fra en mer enn fullsatt sal.

Dette var ikke å betrakte som en tradisjonell revy eller cabarét, men potensialet for utfoldelse var mer enn bevist.

(Jeg har kun intuisjonen å stole på, og jeg har aldri spurt Lornts Mørkved om saken, men jeg tror kanskje at han stiftet Sankoret Lærken ut fra inspirasjon fra ovenstående seanse….)

Jeg kan ikke verifisere det, men jeg tror, kanskje noe patriotisk spesielt ut fra dette Hankattdokument, at vi var først ute også med cabarét (”Rumpen bar” eller ”Døgnfluen”?). Lærken må ha meg unnskyldt om jeg tar feil, men skal æres ved at nettopp de fulgte opp. Etter hvert kom også Hunkattene og PB med, vi får si, på laget.

Det gleder en gammel Hankatt at tradisjonen holdes ved like, selv om formen etter hvert er modernisert, naturlig nok. Jeg tror kanskje at vi hadde mindre musikk og mer av humortekster, som sketsjer og monologer, i innholdet.

Formen var mer…burlesk enn elegant. Det mer elegante overlot vi til Studentrevyen. Ingen ideer var tabu, ut fra den interne, litt private rammen cabaréene fikk. Dermed ble humoren ”mangslungen”, alle virkemidler ble tatt i bruk, som da Generalsekretær Bjørgum, nå i n’te potens, potent stupte fra ”2. avsats” tvers gjennom scenegulvet, tildekket med papp, og med overlegg traff den åpne gulvluke til brøl av overraskelse og medlidenhet fra publikum. Han landet på omhyggelig plasserte madrasser i ”underetasjen” og dukket smilende og triumferende opp igjen sekunder etter, til allmenn lettelse, selvsagt.

Tillat en etter hvert tilårskommen Hankatt å romantisere den akk så frie studenttid på Ås, der det sosiale ble satt i høysetet. Dette var undertegnedes fødsel, grotid, for også senere utfoldelse på de skrå bredder. På Ås, i studentmiljøet, ble jeg ”gjengs” menneske.
Har mange sagt.

Takk!